En alkoholisert pappa og døtre som må selge fuglenek og edelgran for å ha råd til jula, oser kanskje ikke av julestemning. Men det er det Stargate handler om, og merkelig nok egner den seg ypperlig for høytiden vi har i vente.

For en roman! Max, Micha og Tetoffensiven er den beste leseropplevelsen jeg har hatt på veldig, veldig lenge. Selv om den tar litt tid å komme gjennom.

Hvis det er én eneste god ting som kommer ut av klimakrisen, så er det at det i det minste blir skrevet mange gode romaner om ekstremvær, flyktningkriser, tap av artsmangfold og global oppvarming.

Den enkleste måten å reise er å åpne en bok.

Jeg, rommet handler om dette: om en mann på trettiåtte år som har bodd de siste ni årene på gutterommet sitt, hvor han blir tatt vare på av mamma.

Bak ironien og sarkasmen som er så tilstedeværende i moderne kulturuttrykk, hviler det ofte noe stygt, bittert og følsomt. Dette gjelder også i det er ikke synd på meg men jeg syns det, av debutanten Maren Granrud.

Det kaldblodige drapet inntreffer på en rekordvarm desemberkveld. Det er to uker til jul, nærmere bestemt den 8. desember 1980, og gradestokkene i Manhattan kryper opp mot 17 grader celsius.

Noen bøker liker jeg så godt at jeg vegrer meg for å skrive om dem. En av de har vært The Catcher in the Rye.

Lyst til å hjelpe meg med en undersøkelse og samtidig få nyttige tips til hvordan du kan lese mer?

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg synes nesten alle gamle bøker er kjedelige.