Intervju med Zeshan Shakar, forfatteren av Tante Ulrikkes vei

Hva betyr hip-hop for forfatter Zeshan Shakar? Hvis han måtte velge, kjenner han seg mest igjen i Mo eller Jamal? Etter at jeg leste den sykt bra romanen Tante Ulrikkes vei i høst, var det flere spørsmål jeg brant etter å stille forfatteren. I går gjorde jeg det, og her er mitt intervju med Zeshan Shakar.


Tante Ulrikkes vei har mottat mye oppmerksomhet og velfortjent ros. Selv om det har gått en stund siden utgivelsen i 2017, finner boka stadig nye og begeistrede lesere! Hvordan føles det?

Fortsatt ganske surrealistisk. Det har tatt helt av og er vanskelig å fordøye, men er veldig takknemlig som får oppleve det.

Hva ved Tante Ulrikkes vei er du selv mest fornøyd med? Er det noen episoder du er spesielt stolt av?

Jeg tror jeg er mest fornøyd med det jeg også brukte mest tid på, selve komposisjonen, hvilke elementer som skulle legges hvor, hvordan eksterne hendelser skulle times med karakterutvikling osv. Brukte veldig mye tid på det. Av enkeltepisoder er jeg fornøyd med bl.a Jamals besøk hjemme hos Sarah, selv om det ikke er en veldig lystig scene.

Romanen har blitt rost for å stille mange viktige spørsmål, og for å være aktuell norsk samtidsprosa. Men blant alt alvoret, synes jeg dette også er en bok med mye humor. Hvordan tenker du om dette? Er det plass til humor blant de mange dystre temaene?

Ja, defintivt. Det er jo en oppvekstroman og oppvekster er fulle av morsomme (og kleine) episoder. Selv synes jeg Jamal er suverent mest morsom av de to. Jeg håper folk ler både av og med han. Samtidig var det viktig for meg at han ikke skulle bli latterlig. Tynn linje, det der, men jeg håper jeg holdt meg innafor.

Hip-hop ser ut til å være en viktig del av Jamals liv og identitet. Raptekster dukker opp i mange partier, og Jamal støtter seg til tekstlinjer for å definere egne tanker og følelser. Hvilken rolle har hip-hop spilt i ditt liv?

Hip hop var min «go to» musikk fra jeg var 12-13 og er det fortsatt, selv om jeg nok har betydelig bredere musikksmak nå. Hip hop er likevel soundtracket til ungdomstiden min og dermed for evig og alltid en del av hvem jeg er. Hip hop, utover å være bra musikk, hadde også et budskap som vi identifiserte oss veldig med som unge, som handlet om å ta eierskap til historien om deg selv, om å være stolt av stedet du er fra, om å gjøre de negative ordene utenfra til noe positivt. Det handlet om å være annerledes, minoritet, outsider. Det traff oss rett i hjertet og hjernen.

Hvis du måtte velge, kjenner du deg mest igjen i Mo eller Jamal?

Umulig å svare på. Definitivt Mo på noen områder, som utdanning og fremmedgjøring i møtet med resten av byen. Samtidig lå jeg nok mye tettere opp til Jamals sosiale liv som handler om å henge ute med kompisa dine.

Det muntlige og kraftige språket i Tante Ulrikkes vei har mottatt mye skryt. Språket er preget av slang og sosiolekt, særlig i partiene til Jamal. Fortellerstilen virker uanstrengt og naturlig, men fra forfatterens side: Hvordan var det å skrive den? Var det vanskelig å kle boka i den muntlige språkdrakten?

Ikke veldig vanskelig, for å være ærlig. Jeg måtte gå i min egen fortid og finne et språk som både jeg og mine venner brukte i utstrakt grad. Det er noen ulemper med det språket, en del lesere kan oppleve det som en høy terskel (flere har meldt meg om det) og det er også en risiko for å karikere karakteren om man trekker språket for langt. Likevel var jeg aldri i tvil, simpelthen fordi karakteren betinger det språket. Han ville ikke vært naturlig og troverdig uten. Han MÅ snakke sånn.

En bi-karakter som griper inn i både Jamals og Mos liv, og som jeg tror mange lesere har lett for å sympatisere med, er Sarah. Vi får ikke vite mye om hvordan det går med henne. Det hintes om en musikkarriære, og et mulig forhold med Jamal, men ellers forblir hun ganske enigmatisk. Har du noen tanker om hva som skjer med henne etter handlingen i boka? Er Sarah en karakter du kunne tenke deg å skrive mer om?

Hun er kanskje min egen favoritt bi-karakter i boka, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer plass til henne. Hun er enigmatisk, enig, men jeg har hele tiden tenkt på henne som sin egen «sjef», med de konsekvenser det har for bl.a sosial status. Definitivt en aktuell karakter å skrive mer om, om jeg noen gang skulle fortsette med TUV-universet.

Er det noen bøker eller fiksjonskarakterer som har vært direkte inspirasjonsskilder til Tante Ulrikkes vei? Eller som betydde mye for deg i skriveprosessen?

Tja, egentlig ikke direkte. I så fall må det være The Reluctant Fundamentalist av Mohsin Hamid. En bok som handler mye om fremmedgjøring og som også kobler de store verdensbegivenheter til utviklingen hos en liten mann.

Du har sagt i intervjuer at du holder på med ny bok. Har du lyst til å lette litt på sløret og fortelle oss hva vi kan glede oss til?

Jeg har i alle fall begynt så smått på en roman. Om det blir noe av, det gjenstår å se. Det blir litt eldre karakterer enn TUV, ikke like Stovner-sentrert, men fortsatt veldig Oslo. Tror ikke det er så mye mer å si foreløpig.

Til slutt: Har du noen bokanbefalinger til oss, Zeshan?

Mange! Kan nevne noen jeg har lest i det siste. Max, Mischa og Tet-offensiven av Johan Harstad. En murstein, men for et håndverk som ligger bak. Hatten av. A Brave New World. Klassiker, men hadde ikke lest den siden ungdomstida, og det var et fint gjensyn. Zadie Smith sin On Beauty. Hun er dronningen av å blande humor og de store spørsmål, som identitet. Ellers, på sakprosafronten har jeg lest Yuval Harari sin Homo Deus, om hva fremtiden kan inneholde. Tankevekkende greier.

Foto: Julie Pike / Gyldendal Norsk Forlag

Foto: Julie Pike / Gyldendal Norsk Forlag