Hyllest til en bok: Stefan Zweig om sjakk og lengselen etter å lese

Resten av Oslo er på festival, men noen må jo sitte inne med en god bok også. I går koste jeg meg med Stefan Zweigs nydelige Sjakknovelle, som inneholder en absolutt enestående beskrivelse av hva en bok kan bety. Handlingen utspiller seg under annen verdenskrig, på en dampferge mellom New York og Buenos Aires, der verdens fremste sjakkspiller Mirko Czentovic blir utfordret av den ukjente doktor B., en mystisk og halvgal mann som nylig har sittet månedsvis i fangenskap i en av Gestapos fengselsceller. I cellen hadde ikke doktor B. tilgang til noen form for adspredelse, og ble nesten drevet til vanvidd. Den eneste mellommenneskelige kontakten han hadde, var med offiserene under de brutale forhørene. Ellers hadde han ingen å snakke med. Ingen å dele tankene sine med. Ingen musikk. Ingen latter. Ingen underholdning. Ingenting — utenom sporadiske forhør med et nådeløst hemmelig politi.

Timer blir til dager, dager blir til uker, uker blir til måneder. I fengselcella holder Dr. B. bokstavelig talt på å dø av kjedsomhet. Men så! Under en av møtene med Gestapo skimter doktor. B konturene av en bok i jakkelomma på frakken som en offiser har slengt fra seg. En bok! En redning, fra all denne kjedsomheten, tenker han, og etter mye strev, lykkes doktor B. med å smugle denne boka tilbake til cella si. Det som følger er en lengselsfull og hjertelig hyllest til disse analoge gjenstandene vi er så glade i:

 Han drømmer altså om å finne Goethe eller Homer, og så viser det seg at han har stjælt en bok med 150 sjakkpartier. Jaja. Bakgrunnsfoto:  Jeswin Thomas  via  Unsplash

Han drømmer altså om å finne Goethe eller Homer, og så viser det seg at han har stjælt en bok med 150 sjakkpartier. Jaja. Bakgrunnsfoto: Jeswin Thomas via Unsplash

Det er ikke vanskelig å forestille seg at en bok mildt sagt er et kjærkomment innslag, om man er blitt kastet inn i et nakent fangehull av Gestapo i 1941, og tvunget til å leve der i månedsvis uten noen form for estetisk, mental eller underholdene stimuli.

Men hva da med vår moderne livssituasjon i 2018? I motsetning til doktor. B., er ikke vi sultefôret på underholdning. Vi er overeksponerte. Utfordringen vår er ikke at vi desperat mangler noe å okkupere fantasien med. Utfordringen vår er at vi må si nei til disse tilbudene iblant, skal vi ha håp om å få noe gjort.

 Et av mange treffende sitater fra svarthvitt-filmen  Frances Ha  .

Et av mange treffende sitater fra svarthvitt-filmen Frances Ha.

Og det er ikke alltid lett å si nei. Når jeg sjekket kinoprogrammet denne uka, klarte jeg ikke å velge mellom alt som fristet (som endte med at jeg stakk på kino to ganger). Valgets kval dreide seg da også kun om det begrensede antallet kinofilmer som gikk mellom syv og ni den kvelden. Hvis vi skulle inkludert den astronomiske katalogen av knallgode tv-serier, spill, dokumentarer, filmer og superinteressante foredrag som alltid er tilgjengelig ved et par tastetrykk, er det krystallklart at vi lever i en helt annen virkelighet enn den Dr. B. befant seg i, da han ble overlykkelig av å kunne lese en enslig bok. Vår tilgang på hjernetrim og underholdning oppdateres og fornyes i et tempo mye raskere enn det er mulig å konsumerer, som i praksis gjør tilbudet ubegrenset.

 Sjakkspillere på gata i Filippinene. Foto:  Jeswin Thomas  via  Unsplash

Sjakkspillere på gata i Filippinene. Foto: Jeswin Thomas via Unsplash

Og likevel fortsetter vi å lese bøker. Selv i en verden av VR-opplevelser, 4K HDR 60FPS MMORPGs, og kinofilmer som selskapene betaler en svimlende halv milliard dollar for å gi ut, i håp om at vi skal kjøpe en kinobillett, så velger vi likevel ofte å lese en bok. Lese en personlig fortelling én alenepappa kanskje diktet opp over et par år etter at unga hadde lagt seg. Eller lese en kort roman som ble til i eksil. Jeg synes det forteller oss mye om hvilken glede og kraft som finnes i gode fortellinger som Stefan Zweigs Sjakknovelle. Jeg håper å lese mer av den forfatteren neste uke — hvis jeg ikke blir distrahert av en god film, da. Nesten godt jeg ikke er interessert i sport.

Håkon Jarle Sveen